Tre år har gått siden siste album fra Tre Små Kinesere, og her kommer OK Kompis! Tre Små Kineseres nye album introduserer nok et nytt lydbilde fra dette kameleonske bandet. OK Kompis inneholder 10 varme, kalde, triste og glade låter som fokuserer på nære forhold; vennskap, forhold og familie, kledt i varme analoge synter i tillegg til den vanlige besetningen med trommer bass, piano og gitar. Og det leveres masse sang og kor, som vanlig. Er utmerket album å møte høstmørket og vinterkulda med.

Tre Små Kinesere som har holdt på i 30 år, og gitt ut 10 album er ute med sin nye single «Det Har Vi Aldri Glemt» i dag.

Bandet har turnert land og strand rundt, og vunnet en rekke priser, der i blant to spellemannspriser. Dagens besetning er frontmann Ulf Risnes vokal og gitar, Lars Lien tangenter, og kor, Kjetil Sandnes bass og kor og Dag Erik Oksvold trommer og kor. I dag slapp de sin nye single ”Det Har Vi Aldri Glemt” på alle digitale plattformer, og et nytt album slippes i august.  Tre Små Kinesere skal ut og spille en del i sommer, og de skal blant annet opptre på Juba Juba i Trondheim og Over Oslo. Vi tok en liten prat med Ulf Risnes om blant annet den nye singlen og planene videre fremover.

Gratulerer med den fengende låten ” Det Har Vi Aldri Glemt” Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva dere aldri har glemt?

Tusen takk! Det er en låt hvor jeg ser tilbake på ungdomstiden, og husker hvordan de voksne alltid hadde problemer med de unge. Dersom vi var en gjeng på 4-5 gutter som stod og hang ved garasjene for eksempel, eller hvor som helst egentlig, så kom det alltid en sint mann og jaget oss vekk. Det var aldri noen fester og vi gikk og slang gatelangs. 70-tallet var veldig kjedelig, og har i ettertid blitt utrolig oppskrytt.

Hva vil du si er det typiske i Tre Små Kinesere sitt musikalske univers?

Det er typisk for kineserne er at alle instrumenter er spilt av mennesker og ikke maskiner, selv om det finnes unntak. Vi er tradisjonelle i den forstand at vi synes at musikk fremføres best av musikere. Ellers legger vi stor vekt på det vokale, og har en god del koring. Vi er også ganske milde i uttrykket, tenderer fra visepreg til klassisk pop. Det største særpreget synes vi ligger i tekstene som er på norsk, eller nærmere bestemt trondhjemmer.

Hvordan er samholdet i bandet, og hva gjør dere for å inspirere hverandre og gjøre hverandre gode?

Samholdet er godt, selv om det har vært utskiftninger siden starten for ganske nøyaktig 30 år siden. De nye medlemmene får bidra med alt de har av musikalitet, og er godt kjent med det gamle stoffet gjennom livespilling, noe som kommer til god nytte når vi jobber med nytt stoff – og det må sies, det ligger mye god inspirasjon i en kopp kaffe eller et glass øl.

Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?

2016 var et spesielt år for oss. Vi spilte inn et helt nytt album, og gjorde en god del konserter rundt omkring til god respons. Dessverre sluttet året med den største tragedien et band kan oppleve, da vi mistet bassist Daniel Børmark til kreften.

Dere har holdt på i 30 år som band (flere Spellemannspriser har dere fått, og hatt gjenforeningskonsert på ”Den kinesiske mur osv.). Kan du fortelle litt om noen av deres musikalske høydepunkter så langt i karrieren?

De musikalske høydepunktene vil vi påstå er mange, og det er vanskelig for oss å trekke frem noe spesielt, men vi glemmer ikke stoltheten vi følte da vi var ferdige med vårt første album ”365 Fri”.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Det er veldig mye bra og veldig variert. Vi ser at det blir lettere for norske artister å få en internasjonal karriere, og det er morsomt. Enda morsommere er det å finne unge artister som synger på norsk, og skal jeg nevne noen så må jeg si at jeg hadde det fint på konsert med Frida Ånnevik på Dokkhuset for en tid tilbake.

Har bandet noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Vi har mange musikalske forbilder, du kan si at vi elsker alle som lager god musikk, og lar oss imponere av de som klarer å få til gode melodier, gode tekster og originale lydbilder. Men the Beatles er alltid i nærheten av toppen hos oss.

Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?

Nei hva er det som er sprøtt? Å ha garderoben i en trappeoppgang?

Å spille i Trondheim og Oslo på samme dag? Å stille med solbriller på TV for å skjule blåveiser fra en intern slåsskamp dagen før?

Kan du fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?

Vi har gjort mange sprø ting vil jeg si. Jeg kan nevne at da vi spilte på Kalvøyafestivalen en gang tidlig i karrieren snudde vi settlisten på hodet og startet med ekstranumrene, det høres kanskje ikke så sprøtt ut, men det var i hvert fall ikke lurt! Ikke lett å få 5000 mennesker med på call-and-response etter et minutt på scenen.

Hvilke musikalske planer har dere videre i 2017?

Vi har en god del på gang i 2017, det første som skjer er at denne singelen er ute nå. Vi skal spille på noen festivaler, bl.a. Juba Juba i Trondheim og Over Oslo. Vi har et helt album klart, som vil komme mot høsten, muligens med en single til før albumet, avhengig av hvordan denne gjør det på radio og strømming. Vi har også planer om å gi ut en boks med alle våre tidligere utgivelser på vinyl, vi jobber med det nå.

(hentet fra NPS Music)

I 1998 feiret Tre Små Kinesere sitt tiårsjubileum med å utgi de to platene Ultralyd og Storeslem med én måneds mellomrom. Mens Storeslem ble utgitt som et vanlig album, kom Ultralyd ut i et begrenset opplag som raskt ble revet vekk fra hyllene. Siden da har plata vært utilgjengelig, med mindre du var blant de 3500 som fikk sikret seg et eksemplar. Dette blir det endelig en endring på nå! 18. mars vil Ultralyd bli tilgjengelig digitalt – både for strømming og nedlasting.

På Ultralyd måter vi Tre Små Kinesere på sitt mest lekne og energiske. Da Dagbladet anmeldte plata, skrev de blant annet at «makan til overskudd og spilleglede er det lenge siden Tre Små Kinesere har vist» og trillet terningen til 5! Stilmessig spenner det bredt, fra sambarytmer på «Barsopsen» og den ska-aktige «Kjærringan på Bagatell» – til klassiske kineserpop-perler som «Kæm e du?» og «Alt klart», sistnevnte kunne med sitt akustiske lydbilde glidd rett inn på debutplata 365 fri. Til tross for dette musikalske mangfoldet oppleves plata som bemerkelsesverdig helhetlig, noe som kanskje skyldes at låtene har bevart et rått og livepreget uttrykk. Og kanskje er det dette som gjør at Ultralyd også låter så friskt i dag, hele 18 år (!) etter at den ble utgitt? Denne lille perlen av en plate har lenge vært en godt bevart hemmelighet i bandets diskografi, og det er en begivenhet når den nå endelig gjøres tilgjengelig på alle digitale plattformer. Aldri har Tre Små Kineseres røtter i rocken kommet tydeligere frem enn på Ultralyd. Det er det ingen grunn til å holde hemmelig.