Sang & musikk: Ulf Risnes / Øystein Hegge
Første gang utgitt: 1992
Plate: Vær Sær

Det e særlig når æ har det gørr
Særlig når æ har det gørr
Det e særig når æ har det gørr
At æ kjede mæ

Det e særlig når æ ligg og søv
Særlig når æ ligg og søv
Særlig når æ ligg og søv
At nån vekke mæ

For da ringe det i telefon
Og da klingelinge det på døra
Der står min aller aller største fan
Hei, e det dæ igjen…

Det e særlig når æ har det lænt
Særlig når æ har det lænt
Særlig når æ har det lænt
At æ more mæ

Når æ har det lænt
E det ingen som flire
Og hver gang æ e på fest
E æ yppersteprest

Det e særlig når æ e alein
Særlig når æ e alein
Særlig når æ e alein
Det bli folksomt her

Da kjæm Elvis og Napoleon
Beethoven og Tut-Ankh-Amon
Da e det godt å ikke vær berømt
Elvis, Beethoven og Tut-Ankh-Amon
Da e det godt å ikke vær berømt

*

Ulf: Det var litt snodig å bli gjenkjent av folk du ikke kjenner, og særlig nabobarna tok av da de forsto at de hadde en «kjendis» i nabolaget. Dagene kan bli lange når du ikke har annet å gjøre enn å skrive låter, så det var et velkomment avbrekk at noen ringte på. Som regel var det nabogutten.